Kolonialismens blodige slutt i Algerie The Battle of Algiers premierte ved filmfestivalen i Venezia (der den vant gullbjørnen) bare ni år etter at frigjøringskjemperne tapte slaget om Alger, som filmen viser med uovertruffen realisme, og bare fire år etter at Algeriekrigen endte med landets uavhengighet fra koloniherren Frankrike. Filmens historiske nærhet med hendelsene som inspirerte den gir regissør Gillo Pontecorvo den sjeldne muligheten til å ansette skuespillere, de fleste av dem uprofesjonelle, som faktisk opplevde slaget. Til og med noen tidligere innehavere av sentrale roller i opprørsbevegelsen fikk spille versjoner av seg selv. Filmen regnes som en av de mest nøyaktige skildringene av krig, med hvordan den viser en opprørsbevegelse på et fullstendig ærlig og nærmest upartisk vis. Både The Black Panther Party og USA sitt forsvarsdepartement viste denne filmen i sine treningsprogrammer for å vise hvordan en revolusjon faktisk oppleves i dens nåtid, både av opprørerne og motopprørerne. Filmen rangert som den 22. beste filmen noensinne av regissører spurt av British Film Institute, og mesterkomponisten Ennio Morricone står bak lydsporet. Hvorfor valgte jeg denne filmen? Nyanserte, intelligente og ærlige filmer om de undertryktes væpnede motstand mot sine undertrykkere er like sjeldne som de er viktige. - Magnus O., styremeldem i HUFF Tekstene til filmene som vises i temaserien HUFF er skrevet av de unge kuratorene som utgjør styret i HUFF. Filminfo Spilletid: 2t 2min Produsert: Italia, 1966 Originaltittel: La battaglia di Algeri Regi: Gillo Pontecorvo Tale: Fransk, Arabisk Undertekst: Engelsk Aldersgrense: 15 år Visningsformat: DCP
